Etterspørsel etter et produkt vil si hvor interesse kjøperen viser for et produkt. Dersom interessen for produktet er stort nok, kan kjøperen være villig til å betale enn høyere pris.
Generelt er det slik at jo lavere prisen er på et produkt i forhold til andre produkter, desto mer vil forbrukerne kjøpe av et produkt.
Priselastisiteten viser hvor påvirkelig etterspørselen er ovenfor prisendringer. Vi deler varer/produkter opp i to kategorier: nødvendighetsvarer og luksusvarer. For eksempel dersom prisen for en nødvendighetsvare som en tube tannkrem går opp eller ned med kr 2, så gir det lite utslag i etterspørselen. Dersom en luksusvare som en dyr klokke er redusert med kr 5 000 i forbindelse med en kampanje så vil etterspørselen øke. Hvis prisen på klokken øker med kr 5 000, så kan det påvirke etterspørselen dramatisk.
Som nevnt ovenfor så er det prisen som i hovedsak kontrollerer etterspørselen for et produkt. Her er noen andre faktorer som
Pris er i hovedsak det som styrer etterspørselen for et produkt. I tillegg faktorer være med å påvirke priselastisiteten både positivt og negativt:
- Levestandard: Større inntekt fører til at man har mer penger til disposisjon, som igjen fører til at man i de fleste tilfeller får et større forbruk, som igjen skaper en større etterspørsel
- Preferanser: forbrukernes interesse kan endre seg. Det fører til endring i handlemønsteret
- Konkurrerende varer: I et marked med fullkommen konkurranse hvor alternative produkter er lett tilgjengelig. Hvis produkt A får en prisøkning, så vil det føre til at forbrukerne strømmer til produkt B hos konkurrentene
- Komplementære varer: Hvis produkt A er komplementær til produkt B, vil økt etterspørsel etter B også medføre økt etterspørsel etter produkt A. For eksempel du kjøper en stasjonær PC, hvor mus og tastatur er inkludert i prisen
Måling og beregning av priselastisitet
Priselastisiteten måles ved å beregne priselastisitetskoeffisienten (ep):
ep = endring i mengde / gjennomsnitt mengde : endring i pris / gjennomsnittpris
ep > 1 har produktet elastisk etterspørsel
ep = 1 har produktet nøytralelastisk etterspørsel
ep < 1 har produktet uelastisk etterspørsel
Eksempel
En fabrikk som produserer murstein økte den månedlige produksjonen fra 110 000 kg til 130 000 kg etter en prisendring fra 10,50 til 9,50. Hvor stor er elastisitetskoeffisienten?
Endring i mengde: 20 000
Gjennomsnitt mengde: 110 000 + 130 000 / 2 = 120 000 kg
Endring i pris: 1 kr
Gjennomsnitt pris: 10,50 + 9,50 / 2 = 10 kr
ep = 20 000 / 120 000 : 1 / 10 = 1,67
Elastisitetskoeffisienten er 1,67.
Produktet har elastisk etterspørsel. Det vil si at etterspørselen endres mye når utsalgsprisen reduseres.
Eksempel 2
En fabrikk som produserer brus økte den årlige produksjon fra 500 000 enheter til 700 000 enheter etter en prisendring fra 20 kr til 25 kr. Hvor stor er elastisitetskoeffisienten?
Endring i mengde: 200 000 enheter
Gjennomsnitt mengde: 500 000 + 700 000 / 2 = 600 000 enheter
Endring i pris: 5 kr
Gjennomsnitt pris: 20 + 25 / 2 = 22,5 kr
ep = 200 000 / 600 000 : 5 / 22,5 = 1,5
Elastisitetskoeffisienten er 1,5.
Produktet har elastisk etterspørsel. Det vil si at etterspørselen endres mye når utsalgsprisen endres.