Denne artikkelen tar høyde for at du kjenner til forskjellen mellom Faste, variable, direkte og indirekte kostnader
Etterhvert som bedrifter utvikler seg og blir økonomisk uavhengig, kan det være av ledelsens interesse å se nærmere på det å investere. Det kan være flere årsaker til at en bedrift velger å investere.
Eksempler på hvorfor man velger å investere:
- Starte en bedrift
- Øke bedriftens kapasitet
- Produsere nye produkter
- Rasjonalisere bedriften
- Bedre arbeidsforholdene
- Utbedre etter pålegg fra myndighetene (for eksempel utslipp)
For å få oversikt over bedriftens fremtidige behov bør bedriften sette opp en langtidsplan som viser bedriftens strategi fremover før en går i gang med selve investeringen. En slik plan kan hjelpe bedriften med å unngå tap, med å trekke seg fra investeringen før den blir en realitet.
En langtidsplan bør inneholde:
- Markeder som bedriften ønsker å satse på fremover
- Produkter bedriften vil satse på
- Hvilke investeringer bedriften vurderer å sette i gang
- Hvordan bedriften tenker å skaffe kapital til investeringene
- Behov for opplæring og nyansettelser
Investeringer består av ulike grader av risiko og usikkerhet. Når bedriften først har gjennomført en investering, er bedriften ofte bundet i flere år fremover.
Følgende kan påvirke bedriftens investeringer:
- Rask teknologisk utvikling kan føre til at produksjonsutstyr blir utdatert
- Produktenes levetid kan blir stadig kortere
- Konkurransen blir stadig hardere (flybransjen)
- Endringer i lover og regler (tobakksindustrien)
En investeringskalkyle viser de innbetalinger og utbetalinger som vi antar vil komme som følge av en investering.
Nye begreper som er viktig å kjenne til før en lager en investeringskalkyle:
- Investeringsutgiften viser hvor mye bedriften må ut med for å gjennomføre investeringen. Det inkluderer monteringskostnader, opplæringskostnader, igangsettingskostnader, innkjøringskostnader og andre kostnader som kreves for å få driftsmidlet i produksjon.
- Levetid:
– Teknisk levetid er antall år driftsmiddelet kan brukes i produksjon uten å komme i konflikt med forventede krav til kvalitet og yteevne. Produsenten av for eksempel en maskin som produserer emballasje kan anslå hva som er forventet teknisk levetid for maskinen. De fleste anleggsmidler blir skiftet ut lenge før den tekniske levetiden er slutt.- Økonomisk levetid er den levetiden som er optimal for et prosjekt. Et anleggsmiddel som fortsatt er i stand til å produsere varer og tjenester vil ofte bli betraktet som økonomisk verdiløst når produksjonskostnadene er større enn den prisen markedet er villig til å betale. For eksempel en ny maskin for å produsere emballasje kan komme ha kommet på markedet som fører til at kostnadene for å produsere emballasje går ned. Det kan føre til at den nåværende maskinen gir større produksjonskostnader enn den prisen markedet er villig til å betale. Den økonomiske levetiden er den som er viktigst for en bedrift. - Utrangeringsverdi er hvis driftsmiddelet kan selges etter at det blir faset ut. Innbetalingen må registreres som inntekt i prosjektets siste år
- Investering i omløpsmidler er investeringer som gir større produksjonskapasitet. Kan også medføre økt varelager og økte kundefordringer. Frigjøres ved utløpet av levetiden. Innbetalingen må registreres som inntekt i prosjektets siste år
- Årlige innbetalingsoverskudd er lik innbetalinger minus utbetalinger. Innbetalinger er alle innbetalinger som skyldes investeringen. Utbetalinger er utbetalinger som direkte eller indirekte skyldes investeringen. Renteutgifter tas ikke med
- Kalkulasjonsrenten gir uttrykk for den avkastning bedriften krever av investeringen for at den skal anses å være lønnsom. Risikoen for investeringen og andre investeringsalternativer er avgjørende for hvor stor kalkulasjonsrenten blir
Investeringskalkyler bygger på årlige forventede innbetalinger og utbetalinger (også kalt kontantstrømmen).
Det er vanlig å starte ved år 0 som en markering av at bedriften ved starten av første år foretar en investering. År 0 vil bli belastet med den delen av investeringskostnaden som utbetales da, og den eventuelle økningen i omløpsmidler som følge av investeringen. Det er vanlig å forutsette at alle innbetalinger og utbetalinger som kommer i løpet av et år summeres ved slutten av året.
| År 0 | År 1 | År 2 | År 3 |
| Utbetaling som følge av investeringskostnaden | Utrangeringsverdi | ||
| Økning i omløpsmidler | Frigjøring av omløpsmidler | ||
| Innbetalingsoverskudd | Innbetalingsoverskudd | Innbetalingsoverskudd |
Ovenfor er et eksempel som viser en mal over de elementer som en kontantstrøm kan inneholde for en investering over 4 år
Når vi skal sette opp en investeringskalkyle for å kalkulere lønnsomheten av en eventuell investering, er det flere kalkylemetoder vi kan bruke:
- Nåverdimetoden
- Internrentemetoden
- Tilbakebetalingsmetoden
- Annuitetsmetoden
Kalkylemetodene har alle sine fordeler og ulemper. For å forenkle dette eksemplet tar vi kun for oss nåverdimetoden.
Nåverdimetoden tar høyde for at inn- og utbetalinger som vi vil få om noen år, ikke har den samme verdi i dag på grunn av renteeffekten.
I nåverdimetoden tilbakefører/diskonterer vi alle fremtidige innbetalingsoverskudd tilbake til investeringstidspunktet.
Nåverdimetoden kan brukes for følgende type investeringer:
- Engangsinvestering med bare ett alternativ
- Engangsinvestering med flere alternativ
- Gjentatte investeringer
- Kjøpe eller leie
Nåverdien finner vi ved å ta:
Alle innbetalingsoverskuddene diskontert til investeringstidspunktet – Investeringsbeløpene = Investeringens nåverdi
Hvis investeringens nåverdi er positiv, er investeringen lønnsom – ut fra de forutsetninger som er tatt.
Eksempel
En bedrift vurderer å investere i anleggsmidler for kr 800 000. Anleggets antatte økonomiske levetid er 3 år. Anlegget har ingen utrangeringsverdi. Kalkulasjonsrenten settes til 10% pr år
Innbetalinger og utbetalinger er beregnet til:
| År | 0 | 1 | 2 | 3 |
| Utbetalinger | -800 000 | -500 000 | -500 000 | -600 000 |
| Innbetalinger | 0 | 900 000 | 1 000 000 | 1 000 000 |
| Innbetalingsoverskudd | -800 000 | 400 000 | 500 000 | 400 000 |
Som visst i kontantstrømmen, så er det tenkt en utbetaling på kr 800 000 for år 0. Utbetalingene for de andre årene, er driftskostnader for å holde anleggsmiddelet i gang. Legg merke til at det ikke er oppført utrangeringsverdi for det siste året. Det som er av interesse her er innbetalingsoverskuddet.
Vi skal nå bruke innbetalingsoverskuddet i kontantstrømmen ovenfor for å sette opp en produktkalkyle ved hjelp av nåverdimetoden. Vi skal regne om innbetalingsoverskuddene til nåverdi for å se om investeringen er lønnsom.
År 1: 400 000 / 1,1 = 363 636
År 2: 500 000 / 1,1^2 = 413 223
År 3: 400 / 1,1^3 = 300 526
Vi deler med 1,1 da kalkulasjonsrenten i dette eksemplet er 10%. Kalkulasjonsrenten avgjør nåverdi. Høy kalkulasjonsrente fører til mindre nåverdi.
| 0 | 1 | 2 | 3 | |
| -800 000 | 400 000 | 500 000 | 400 000 | |
| 363 636 | ||||
| 413 223 | ||||
| 300 526 | ||||
| Nåverdi | 277 385 |
Alternativet er å bruke følgende formel:
Nåverdi = – 800 000 + 400 000 / (1,1) + 500 000 / (1,1^2) + 400 000 / (1,1^3) = 277 385
Som nevnt ovenfor; hvis investeringens nåverdi er positiv, er investeringen lønnsom – ut fra de forutsetninger som er tatt. Vi kan i dette eksemplet konkludere med at investeringen som bedriften ønsker gjennomført er lønnsom.
Investeringer er forbundet med usikkerhet og risiko. Investeringskalkyler er et godt verktøy for å komme frem til om en investering er lønnsom.